Klubbens historie

Det begynte over disken

Den 15. mai 1951 ble Skien Pistolklubb stiftet. Tanken kom i stand ved en samtale over disken i butikken til Bjarne Johansen, sammen med Sigurd Hylland og Ingvald Hekkli. De tre står oppført som klubbens initiativtakere. Kontingenten det første året var 10 kroner.

Ikke å forveksle med dagens Skien Pistolklubb. Det er en helt annen klubb, stiftet 24. juni 1986, uten forbindelse til oss. Vårt første navn var i bruk fram til 1966 – tjue år før den klubben ble til.

Det første protokollførte styremøtet er fra 2. september 1953. På sakslisten sto godkjenning av nye medlemssøknader, det utendørs stevnet «Trekantkonkurransen» – og å informere drosjene i byen om hvor banen lå.

Det sosiale var med fra starten. På styremøtet 13. november samme år ble klubbens første fest til. I protokollen står det at «det ble drøftet om det lot seg gjøre å holde en fest med damer», og at det skulle ordnes med filmapparat, teppe og film.

Skien Pistolklubb blir Grenland Pistolklubb

På årsmøtet i 1965 ble det vedtatt at Skien Pistolklubb skulle skifte navn til Grenland Pistolklubb, for å forsøke å samle hele distriktet i én storklubb. Navneendringen ble vedtatt mot én stemme, og gjaldt fra 1. januar 1966.

Fra de samme åra: i 1963 kom våpenkortet med den nye våpenloven, og politibetjent Kvisle møtte på generalforsamlingen 20. februar for å orientere. Den første pokalen klubben kjøpte, i 1964, gikk til skytteren med flest førsteplasser i sesongen. Det første loddsalget kom i 1965, med en luftpistol som gevinst.

Banene under åpen himmel

Den første skytebanen lå på Århus. Forholdene var kanskje ikke av de aller beste, men etter hvert fikk klubben en buss å oppbevare skiver og utstyr i. Banen ble siden stengt av sikkerhetsmessige grunner.

På et utendørs medlemsmøte på Modammen 9. mai 1962 ble det bestemt å forsøke å få i stand en avtale med Gjerpen Skytterlag og Løvenskiold om pistolbane der. Banen ble åpnet med feltstevne 26. oktober 1963.

Så fulgte Herregårdsstrand. I 1979 sto utbyggingsplanene i stampe: det kom protester på avkjøringen til parkeringsplassen og fra Lillegården skole, tegninger var under utarbeidelse hos arkitekt Vik, og Porsgrunn kommune utsatte saken gang på gang. I 1986 ville Statens Skoger ha klubben vekk – uten erstatning for standplassbygget, fordi byggetillatelse manglet.

Samme år inngikk klubben samarbeid med Løvenskiold om Rokkedalen, og sandtaket ved Bliva fungerte godt som trenings- og feltstevneanlegg. Der ble det mange fine stevner og sosiale treninger – helt til klubben mistet banen i 1992.

Midt oppi dette ble det arrangert mesterskap: i 1985 både NM i felt og NM i metallsilhuett, og i 1991 felt-NM i Siljan.

Tretti år i fjellet: Gampedalen

Innendørsbane var et problem også i klubbens tidlige år. Den 9. mars 1960 kunne daværende formann Ingvald Hekkli opplyse at han hadde ordnet tillatelse til å bruke tilfluktsrommet i Gampedalen på Follestad, forutsatt at politiet i Skien godkjente banen. Åpningen ble forespeilet våren 1961.

I 1967 ble det laget «skrivestue» i anlegget, skivene ble flyttet fem–seks meter lenger inn i fjellet, og det ble bygget dryppfang over standplass slik at skytterne slapp drypp fra taket. Nytt lys kom opp, og etter hvert både toalett og lager. Fra 1965 måtte alle som skjøt betale to kroner for skytingen.

Banen var liten. En periode måtte klubben innføre medlemsstopp fordi anlegget ikke hadde kapasitet nok. Først i 1979 hadde aktiviteten sunket så mye at det igjen kunne tas inn nye medlemmer.

Våren 1984 kom en påminnelse om hva et lukket fjellanlegg gjør med lufta: dr. Egil Fernholt fra Yrkesmedisinsk institutt gjennomførte blymåling i banen, orienterte på medlemsmøte, og medlemmer med for høyt blynivå i blodet måtte til ny prøve. Klubben søkte statlige midler til ventilasjonsanlegg i tunnelen, men fikk avslag fra Skien kulturstyre.

Jakten på en ny bane

Fra begynnelsen av 1980-tallet lette klubben etter noe bedre. Listen over det som ble forsøkt sier mye om innsatsen som ble lagt ned:

• Hall B på Stevneplassen, delt på seks klubber (1980)
• Samarbeid med Herkules i området rundt Skienshallen, og skyteanlegg på Flittig (1983)
• Kontakt med Borg og Ørn, utvidelse av Gampedalen med støpt tak, og en tunnel sprengt inn i Hvitsteinåsen (1983)
• Kjellerlokale på Sneltvedt skole, møte med speiderbevegelsen og tennisklubben, Myrabakken tilfluktsrom og Nedre Blesa (1983)
• Metallsilhuettbane på Kreppamyr (1984)
• Flyplassen, med mulig samarbeid med Grenland Miniatyrskytterlag (1984)
• Statens Skoger, med mulig kontrakt på 40 år (1985)
• Gjerpen Idrettslag – og å kjøpe hus i Skien sentrum (1985)
• Siljan Skytterlag, Skotfoss Bruk, Oddås og Borgås ballklubber og Grenland Motorklubb (1986)
• Tilfluktsrommet hos Løkken & Sønner, og kjelleren i en ny idrettshall fra Gjerpen IL, delt på sju klubber (1987)

I mellomtiden ble det opprettet en luftpistolgruppe i 1982. Klubben kjøpte kulefanger og fikk disponere et rom på Høyer hotell. Byggekomiteen ble opprettet i 1983, med Arne Stenbakk, Trygve Bjøland, Svein Larsen og Frank Lønnquist.

Geiteryggen: eget hus

Løsningen kom 2. februar 1988. Etter en henvendelse fra Victor Arvesen fikk klubben vite at Grenland Fallskjermklubb skulle bygge klubbhus på Geiteryggen – og ønsket et samarbeid.

Egenkapital måtte skaffes, 50 000–70 000 kroner. Et lotteri med reiser som premie ga til slutt et overskudd på 29 165 kroner. Det ble skrevet kontrakt med fallskjermklubben om framleie av tomt eid av Skien kommune, og ordnet et byggelån på 800 000 kroner med 20 års løpetid og tre års avdragsfrihet. Etter litt frem og tilbake ble tegningene godkjent av STUI, og 550 000 kroner i spillemidler ble bevilget. I desember 1990 kom 100 000 kroner som forskudd.

Byggetillatelsen kom i 1991. Anbudet fra Hol og Co lød på 827 720 kroner, med ventilasjonsanlegg til 60 000, skivevenderanlegg til 52 000, minikjøkken til 10 000 og skivetrekk for luftbanen til 25 000. Over 4 000 dugnadstimer la medlemmene ned i bygget.

Innvielsesfesten ble holdt 12. juni 1992. Det første styremøtet i eget hus var 19. august, den offisielle åpningen kom i september, og banen ble godkjent for skyting 1. oktober 1992. Totalkostnaden endte på 1 042 396 kroner og 20 øre.

Fra 1992 til i dag

Bygget på Geiteryggen står fortsatt, og er blitt oppgradert underveis. I 2004 installerte klubben elektroniske skiver på luftbanen – Svein Andreassen sto for elektronikken og monterte hele skiveanlegget – og senere fikk alle standplasser elektroniske MegaLink-skiver. I dag er anlegget blant de mest moderne i Telemark.

I 2022 skiftet klubben navn til Grenland Sportsskytterklubb, etter anbefaling fra Norges Sportsskytterforbund. Samme bane, samme medlemmer, samme miljø – og fortsatt «pistolklubben» for mange av oss.

I 2026 er det 75 år siden de tre møttes over disken i butikken til Bjarne Johansen.

Kilder og bidrag

Det meste her bygger på «Litt historikk», et jubileumsskriv som Svein Findal og Svein Emil Andreassen satte sammen i 2001–2002 på grunnlag av klubbens møteprotokoller. Skrivet lå på klubbens gamle nettsted gpk.no, og er hentet tilbake fra nettarkivet. Stiftelsesdatoen 15. mai 1951 er den samme som står registrert på klubben i Enhetsregisteret.

Kjenner du til feil eller mangler? Sitter du på bilder fra Gampedalen, fra banene på Modammen og Bliva, eller fra byggeåra på Geiteryggen? Vi tar veldig gjerne imot – send en e-post til post@gssk.no.